Blomsterflue
Mange dyr er gode til å gjemme seg eller løpe raskt for ikke å bli spist. Blomsterflua har kledd seg ut som veps, og later som den kan stikke, selv om den ikke har noen brodd. Den perfekte kamuflasje.
Blomsterflua er minst like viktig for pollinering av blomster som biene. Det finnes flere tusen blomsterflue-arter i verden. Vi har drøyt 300 i Norge. Mange av dem er truet av utryddelse.
Blomsterflue øye
Hodet til insektene består først og fremst av øyne. Øynene består av mange tusen sekskantede enkeltøyne som til sammen danner et fasettøye. Det kan være opptil 30 000 enkeltøyne!
Rusket i øyet til blomsterflua er små pollenkorn. Flua fjerner pollenet ved å gni beina sine over øynene.
Bananflue
Den vanlige bananflua er en gulbrun liten krabat på et par millimeter med to knallrøde øyne. Flua er viktig i forskning på kreft, aldring, alkoholisme og mye mer.
På bildet kan du se at den har tre små punkt- øyne på toppen av hodet. De fleste insekter har slike øyne som registrerer om det er lyst eller mørkt. De brukes ikke til å se med.
Bananfluas antenne
Insektene har antenner som fungerer omtrent som våre neser. På antennen til blomsterflua er det et hår som gjør at hunnen kan «høre» friersanger som hannen lager ved å vibrere med vingene.
Humle
I Norge er det funnet 35 forskjellige humlearter. De fleste artene er sosiale og lever sammen i bol. Andre er gjøkhumler som legger eggene sine i bolet til andre humlearter.
Historien om at humler er så tunge at de egentlig ikke kan fly, er ikke riktig. Humla er en av naturens beste flyvere. Det er funnet humler på Mount Everest på over 5600 meter – høyere enn noe annet insekt.
Pollenkorn i humlepels
Humla har så mye hår at de fungerer som en isolerende pels i kaldt vær. Dette gjør at humlen kan pollinere på dager hvor det er for kaldt for andre insekter. Den er derfor en viktig pollinator for frukt i et kaldt land som Norge.
Pelsen til humla har forgreninger som effektivt samler pollen. Beinet har i tillegg rette hår og pigger som fungerer som kam når humlen fjerner rusk fra hode og kropp, og når humlen flytter pollen til pollenkurver som den har på bakbeina.
Stikkmygg
Forskerne har funnet nesten 14 000 myggarter i verden. I Norge er det drøyt 1500, men færre enn 60 av disse artene suger blod. Resten gjør ingen skade, og er viktig mat for fugler og fisk.
Etter at myggen har stukket deg, kan den kjapt suge opp veldig mye blod – hele tre ganger sin egen vekt. Men det er ingen fare for at du blir tømt. Det må mer enn 1,2 millioner myggstikk til for å tømme kroppen din for blod.
Stikkmyggens munn
Hunnen hos stikkmyggen har lang snabel slik at den kan nå gjennom huden for å suge blod. Hannen har kort snabel og suger bare nektar fra blomster og saft fra frukter.
Ytterst på snabelen til hunnen er det en munn med flere stikkedeler som du kan se på bildet av snabelen. Disse har ulike funksjoner. Noen har følehår og sanseceller på tuppen som myggen bruker for å finne en passende blodåre. Andre skjærer hull i huden og holder såret åpent (farget grønne). Nålen stikkes så inn i blodåren slik at blodet kan strømme inn (farget oransje). En væske som myggen skiller ut gjør at blodet ikke stivner i nålen.
